Økte norske energileveranser til Europa. Norge kan bety en forskjell.

Leiv L. Nergaard, Norscan Partners, tidligere konsernledelsesmedlem i Norsk Hydro

Den dramatiske situasjonen i Ukraina får stadig videre konsekvenser. Nå snur Tyskland sin energipolitikk som har ligget fast siden Willy Brandts dager: Kjøp av energi fra Sovjet/Russland var bidrag til freden fordi de to partene ville være avhengige av hverandre. Amerikanerne var tidlig skeptiske. President Reagan forsøkte å hindre utvidelse av gassledningskapasiteten fra Russland til Tyskland, men lyktes ikke. Nå erkjenner Tyskland og EU at nettopp gasskjøpene er et svært viktig bidrag til Russlands krigskasse, altså til finansieringen av uhyrlighetene i Ukraina. Derfor må kjøpene avvikles så raskt som mulig!

EU kjøper også mye olje fra Russland. Selv om slike kjøp også bør avvikles, er stans i gasskjøpene mye viktigere. Oljen er lett transportabel og kan omdirigeres, det kan ikke gassen. Reduksjon og stans i gasskjøp fra Europa vil derfor ramme Russland direkte og mye sterkere.

Gitt Russlands store markedsandel av gasskonsumet på Kontinentet er stans i gasskjøp mildest talt en gigantisk oppgave. Men så sterke er reaksjonene på Russlands krigsaggresjon at nå må det som inntil for kort tid siden nærmest var utenkelig, simpelthen bare gjennomføres!

Omleggingen innebærer svære anstrengelser og endringer på svært mange plan. Men summen av tiltakene har en svært positiv tilleggsside: De vil gi kraftig økt hastighet i gjennomføringen av det grønne skiftet!

For Norge blir spørsmålet: Kan vi gjøre noe for å hjelpe til?

Jeg tror svaret er et entydig «JA». Norske ressurser, både innen el-kraft, gass og havvind er så store at norske tiltak kan ha meningsfull betydning. De kan faktisk monne!

Men da må viljen til å gjøre ting på ny måte økes og beslutningstempoet opp. Hva snakker vi om?

 

Innen et tidsperspektiv på kanskje inntil fem år først og fremst følgende: 

  • Få opp tempoet i strømsparing i norske husholdninger og institusjoner. Her kan det spares kanskje 20 TWh. Ikke på noen måte avgjørende, men fordi besparelsene kan skje svært raskt, vil de være særlig verdifulle. Den frigjorte kraften vil i første omgang, da den er viktigst for Europa, nær sagt automatisk komme til å bli eksportert.

    Men dette krever at strømstøtten legges om. Folk må få strømstøtte på nåværende forbruksnivå, helst i flere år, selv om de gjennomfører tiltak for store besparelser i strømforbruket. Det er om å gjøre at spare-gulroten blir størst mulig!
  • Raskt revurdere det grunnleggende premiss for drift av oljefelt på norsk sokkel, nemlig at driften over et felts levetid skal maksimere utvinningsandelen av petroleumsressursene i undergrunnen. Nå er gass blitt mye viktigere enn olje, og vil med det grønne skiftet kanskje også forbli det i mange ti-år. 

    Regjeringen bør derfor sette i gang utredninger om hvor mye mer gass som kan frigjøres for produksjon og transport til Europa, dersom man legger mindre vekt på levetidsperspektivet og mer vekt på gassleveranser de aller første årene.

    Alt i alt betyr dette mindre vekt på olje og totalt en lavere utnyttelsesandel av totalressursene. Men dette kan likevel nå være det eneste riktige!
  • Få opp tempoet i utvikling av havvind på norsk sokkel. Norske vindressurser er større enn i noe annet land i Europa. Europa skriker nå etter denne kraften.

    Derfor må vi snarest bygge ut vindkraft i de havområdene som ligger nærmest Kontinentet. Vi må nærme oss oppgaven i minst tre paralleller: Finne ut hvor mye kraftkapasitet vi kan bygge ut i aller første omgang, undersøke hvordan vi må endre beslutningsprosessene våre slik at utbyggingen kan skje med høyt tempo og starte forhandlinger med store kunder i Europa om strømleveranser fra de første vindkraftparkene.

    I neste omgang må vi bruke de raskere beslutningsprosessene til å øke tempoet i utbygging av havvind nordover.

Det diskuteres nå intenst om hvor mye Norge kan bidra til Ukraina, humanitært, pengemessig og med våpen.

Meningsfylte norske bidrag til raskt å redusere Europas avhengighet av russiske energileveranser vil være viktigere enn noen annen innsats Norge kan tenkes å gjøre!

På toppen av det hele: Alt dette vil med stor sannsynlighet gi økt norsk verdiskaping!