ACER og frykten for å miste arvesølvet

Vannkraft, eierskap og ACER engasjerer mange. Det skaper politisk splittelse i alle partier, inklusive Arbeiderpartiet som gjennom år har hatt stø kurs for norsk vannkraft. Nå skaper ACER store bølger.

Vannkraft, eierskap og ACER engasjerer mange. Det skaper politisk splittelse i alle partier, inklusive Arbeiderpartiet som gjennom år har hatt stø kurs for norsk vannkraft. Nå skaper ACER store bølger. Tilsynelatende virker ACER (EUs 3. energimarkedspakke) som en enkeltstående ‘grei’ sak som ikke vil påvirke Norge i særlig grad. Det er nesten så man kunne tro at man bevisst har ønsket å kjøre saken under radaren, særlig i lys av den oppmerksomhet ACER-saken nå får i mange kraftkommuner som er sterkt i mot. Landssamanslutninga for Vasskraftkommunar (LVK) mener derimot at ACER er noe man bør være en del av. Den 22 mars innlemmet Stortingets flertall Norge i det europeiske NVE - altså ACER. Riktig eller ikke riktig, det vil nok fremtiden vise.

Men hvorfor skaper dette så mye engasjement og splid?

Til grunn for norsk vannkraft ligger en svært dyp og rotfestet forankring i kommunene. Med rette bærer norsk vannkraft kallenavnet det norske arvesølvet. Eierskapet til naturressurser har alltid (i moderne tid) ligget i kommunene. Stat, fylker og kommuner eier 90% av norsk vannkraft. Frykten for å miste denne naturressursen er en drivkraft vi må respektere og kanskje også akseptere. Frykten for å miste eierskap og styring setter ofte premissene for utviklingen i vannkraftsektoren. Og eierskapet til norsk vannkraft har i mange kommuner vært selve nerven og årsaken til velstandsutviklingen. Store verdier er bygget opp lokalt på grunn av norsk vannkraft.

Det fremmes fra mange at prisene på strøm vil gå opp med ACER. Noe som vil gi penger i kommunekassene, samtidig som forbrukerne selvfølgelig bruker mer penger på strøm enn tidligere. Andre hevder at det blir lavere priser på strøm i et felles europeiske marked som kommer til å gi mindre penger i kommunekassene.

Det er ikke så lett å forstå hva som er realiteten. De faglige påstandene går på kryss og tvers. Så kanskje ikke så underlig at mange ordførere i norske kommuner er bekymret for ACER. Ingen har så veldig lyst til å gi avkall på det man eier og kanskje sitte igjen med mindre penger. Det er en forståelig menneskelig reaksjon på en svært komplisert sak.

I så kompliserte følelsesmessige, juridiske, markedsmessig, tekniske og forvaltningsmessige utfordringer så er det slik at våre politikere skal avgjøre. Det er jo det som er demokrati og politikk. Når det rasjonelle ikke lenger strekker til, så må skjønnet avgjøre. Og flertallet vil ha det til at ACER er bra for Norge. Jeg håper dette er riktig og klokt. Norsk vannkraft representer omtrent 2% av Norges BNP og bidrar med store verdier inn i norske kommuner landet rundt. Det å skape frykt – enten den er begrunnet eller ikke  - for å miste eierskapet til ressursgrunnlaget for kommunene skal vi være ytterst varsomme med. Det kan gjenskape gamle og velkjente stridigheter mellom kommuner, partier og eiere.

Ansvarlige offentlige eiere må sette seg godt inn i hva de rammebetingelsene betyr for selskapene de forvalter. Eierne og lederne i kraftselskapene vil måtte gjøre grundige vurderinger av hvilke grep som nå må tas for norske selskap som skal tilpasse seg ACER. Kanskje det gir rom for nye strategier for å sikre arvesølvet også for fremtiden?


Sveinar Kildal
E-mail:
Mobil: 91308285
Vil du ta neste steg?

Ta en uforpliktende prat med oss. Ring en av våre partnere eller send e-post til . La oss vurdere dine muligheter og utfordringer.